Jeg heter Aslak David Schøyen. Til daglig styrer jeg ROV i Nordsjøen: inspeksjon, vedlikehold og lett konstruksjonsarbeid på havbunnen. Hjemme i Drøbak tegner og printer jeg egne deler til båt og fiske, og tar oppdrag for bedrifter som trenger noe som ikke finnes ferdig.
Gründeren
Aslak David Schøyen
ROV-pilot og produktutvikler
En del kan bestå testen og ryke likevel. Da er det som regel geometrien som er feil, ikke materialet.
Aslak styrer ROV på sokkelen og bygger sine egne produkter mellom turene. Fisket og fjorden gir problemene, undervannsjobben gir vanene: mål før du antar, og selg ingenting du ikke har brukt selv.
Jobben
En ROV er en fjernstyrt undervannsfarkost. Den henger i en umbilical fra et fartøy, og piloten sitter i en container på dekk og styrer den på skjermer og sonar — ofte på hundrevis av meters dyp, der ingen kan følge etter.
Fig. 1 — Arbeids-ROV, hovedkomponenter
Arbeidet er inspeksjon, survey, lett konstruksjon og støtte til boring og havvind. Manipulatorarmen skrur, kobler, kutter og løfter. Alt skjer gjennom kamera, med strøm som drar i farkosten og en umbilical som ikke må floke seg.
Skift på tolv timer, i rotasjon. Når noe ryker midt i en operasjon, er det ingen som kommer med en ny del. Da fikser du den du har, med det som finnes om bord.
Det er den vanen han tar med seg hjem til printeren: se hvordan en del faktisk svikter, og tegne den om så den ikke svikter på samme måte igjen.
Før han var ROV-pilot, bygde han sin egen. En liten undervannsfarkost, laget hjemme fra bunnen av, av en som ville se hva som foregikk der nede.
Han viste den fram i et basseng. Den demonstrasjonen ga ham jobben — ikke et vitnemål, men en ting han hadde bygget, som virket.
Det er derfor denne siden handler om prototyper og ikke om planer. Det har fungert én gang før.
Han fikk ikke jobben på grunn av en søknad. Han fikk den fordi han hadde bygget en ubåt og vist at den virket.
Ingen powerpoint. Problemet oppstår om bord, og løsningen testes samme sted.
Noe knekker, glipper eller tar altfor lang tid. På dekk i Nordsjøen eller i båten hjemme. Jeg noterer det der og da, med et bilde og et par mål.
Målene tas på utstyret det gjelder, ikke fra et katalogblad. Ripe, snelle, rørdiameter, festehull. Alt varierer, så modellen lages parametrisk og kan endres når den ikke passer.
Salt, sol og frost avgjør. ASA der sola står på, TPU der noe må tåle kulde uten å sprekke, PETG til det meste ellers. Nylon med karbonfiber ser sterkest ut på papiret, men trekker vann og mister stivhet, så det holdes unna alt som skal ligge vått.
Første print samme kveld. Hull kommer ut noen tideler for trange, og laglinjene er svakest på tvers, så delen snus til lasten går i planet. Så justeres klaringene til den sitter, gjerne over fem eller seks runder.
Delen blir med i båten eller i verktøykassa og brukes helt vanlig. Salt, frost, sol og hardhendt behandling. Holder den ikke en sesong, er den ikke ferdig. Først da legges den ut her.
Et utvalg fra idébanken. Noen er råskisser, andre ligger allerede i båten.
Offshore fikser du delen du har, med det som finnes om bord. Den vanen tok jeg med hjem til printeren — og det som begynte med reservedeler til meg selv, er i ferd med å bli en produktlinje.
Legg igjen e-posten din, så sier jeg fra når de første produktene er klare for salg. Ingen spam, bare produktnytt.